Slik jobber vi

Her forklarer vi hvor holdbarhetstallene på Hvorlenge kommer fra, og hvordan vi setter dem. Kort sagt: vi samler offentlige råd om mattrygghet på ett sted, viser kilden bak hvert tall, og velger heller et forsiktig svar enn et langt.

Hvilke kilder vi bruker

Hvert holdbarhetstall har minst én oppgitt kilde, og kildene står nederst på hver enkelt artikkel. Vi bygger på tre typer kilder, i denne rekkefølgen:

1. Norske myndigheter. Mattilsynet for oppbevaring, temperatur og datomerking, og Folkehelseinstituttet for hva de enkelte bakteriene faktisk gjør. Dette er utgangspunktet.
2. Norske fagmiljøer. Matvett, drevet av matbransjens organisasjoner, har et oppslagsverk med konkrete råd per matvare. Norsk, detaljert og forankret i bransjen.
3. Internasjonale myndigheter. Amerikanske FoodSafety.gov og USDA har den mest detaljerte offentlige holdbarhetstabellen som finnes. Vi bruker den der norske kilder ikke oppgir konkrete dagstall, og sier fra på sidene der det er den vi støtter oss på.

Hvordan tallene settes

Der kildene spriker, oppgir vi det mest forsiktige tallet, ikke det lengste. Rå fisk er et eksempel: Matvett skriver at fersk fisk kan holde tre–fire dager i kjøleskap, mens vi oppgir kortere. Grunnen er at Matvett forutsetter 0–2 °C, og et vanlig norsk kjøkkenkjøleskap er sjelden så kaldt.

Der en kilde oppgir et spenn, gjengir vi spennet. «2–4 dager» er et ærligere svar enn «3 dager», fordi hvor lenge maten faktisk holder avhenger av hvor raskt den ble kjølt ned, hvor kaldt kjøleskapet er, og hvordan den er pakket.

Alle tall forutsetter at kjøleskapet holder under 4 °C og fryseren −18 °C, slik Mattilsynet anbefaler. Har produsenten satt en «siste forbruksdag» på nettopp ditt produkt, går den foran de generelle tallene våre.

Kjøl og frys er to ulike spørsmål

I kjøleskapet er tallet et sikkerhetstall: etter en tid kan det ha vokst nok bakterier til å gjøre deg syk.

I fryseren er tallet et kvalitetstall. Mat som ligger sammenhengende på −18 °C, er trygg nærmest ubegrenset – det er smak, farge og konsistens som forringes. Når vi skriver «ca. 4 måneder» om kjøttdeig i fryseren, betyr det at den begynner å bli tørr og harsk etter det, ikke at den blir farlig.

Når lukt og smak ikke er nok

Nettstedet ber deg alltid lukte, se og smake. Det rådet står ved lag, men det har et viktig unntak som vi merker særskilt på de sidene det gjelder.

Noen bakterier lager giftstoffer som verken lukter eller smaker, og som ikke ødelegges av oppvarming. Mattilsynet skriver om kokt ris og pasta at «hverken bakteriene eller giftstoffene deres har lukt eller smak», og at «selv om du koker eller steker risen etterpå vil giftstoffene ikke uskadeliggjøres». Det samme gjelder stafylokokk-toksin i mat som har stått for varmt for lenge.

Listeria er et annet unntak: bakterien vokser i kjøleskapstemperatur og gir ingen lukt- eller smaksendring. Mattilsynet skriver rett ut at «smak og lukt er ikke alltid nok til å vurdere om mat er trygg».

På sidene der dette gjelder, står det en egen merknad. Der er tiden og temperaturen det du skal gå etter – ikke sansene.

Slik kan du sjekke oss

Du trenger ikke ta oss på ordet. For hvert tall kan du gå til kilden selv:

• Hver artikkel oppgir kildene sine, med direkte lenke.
• Hver artikkel viser når den sist ble gjennomgått mot kildene.
• Kildelenkene testes maskinelt, slik at døde lenker fanges opp.

Er du gravid, eldre, immunsvekket eller lager mat til noen som er det, følg Mattilsynets råd til risikogrupper framfor de generelle tallene her. Har du blitt syk av mat, kontakt lege eller Giftinformasjonen (22 59 13 00).

Retting

Finner du en feil, vil vi vite om det. Er et tall i strid med det Mattilsynet skriver, er det tallet vårt som skal endres.